Har du noen gang opplevd å bli oppfordret til å sende noen en mail, for bare å bli avfeid kort tid etterpå?

Nettopp det opplevde jeg for en stund siden. Jeg valgte å ta kontakt med noen som ikke hadde svart meg på en forespørsel. I etterpåklokskapens lys ser jeg nok at vedkommende var litt nølende, men ikke avvisende. Det var det ingen tvil om at mailen jeg fikk til svar, var.

Situasjonen utspant seg på følgende måte:

I en pause under et arrangement gikk jeg målbevisst mot «kaffestasjonen». Jeg hadde noe usnakket med en person. Jeg var ikke sikker på om vedkommende hadde fått rett informasjon om saken jeg ville presentere. Grunnen var at jeg visste at saken hadde gått gjennom flere ledd, men jeg hadde ikke fått noen kopi av denne kommunikasjonen. Dermed gikk jeg direkte til toppen. Vedkommende kjente til meg og saken; den var diskutert fikk jeg bekreftet. Jeg viste kort til ny status i saken. Vedkommende var ikke kjent med de siste utviklingene og svarte: «Kan du ikke bare sende meg en mail, så skal jeg se nærmere på det».

Som sagt så gjort. Et par dager etter vår lille samtale ved kaffestasjonen sendte jeg en veloverveid mail som jeg brukte en del tid på å formulere riktig.

Bare litt over en time senere fikk jeg til svar at saken var diskutert, men dessverre ikke kunne prioriteres. Det var andre ting som ble prioritert.

Dette er kanskje en klassisk avledningsmanøver, men jeg kjente meg både lurt og irritert. Her hadde jeg prioritert min tid og satt opp gode argumenter, justert etter ønske og lagt frem ny dokumentasjon og nye evalueringer med hold i.

Jeg lurer på hvorfor det skalIMG_3948 være så vanskelig å være mann eller kvinne nok til å si nei der og da – så skal jeg være kvinne nok til å ta et nei for et nei og bli ferdig med saken!

Kommentarer
  • Steinar A Grønhaug
    Svar

    Vedkommende var nok ikke mann eller kvinne til å si at det ikke var interessant. Enkleste måte å slippe å si nei takk face to face.

Skriv en kommentar

Linda